Kort forklart: Du kan godt skissere huset selv, men et nybygg av bolig kan du ikke søke om på egen hånd. Loven krever ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og søknaden må inneholde situasjonsplan, plantegninger, fasader og snitt. Derfor kobles arkitekten normalt inn før skissen skal brukes til noe mer enn en idé.
Du finner en tomt, ser for deg huset, og tenker: hvor vanskelig kan det være å tegne det? Svaret er at det er fullt mulig å skissere grunnplan og fasade på egenhånd. Men å tegne et hus som kan søkes om, bygges og godkjennes er en annen jobb. Den krever målsatte snitt og tekniske løsninger, men også koordinering av ansvarlige foretak og dokumentasjon som holder mot plan- og bygningsloven og TEK17.
For de fleste betyr «tegne hus» egentlig tre ting: å designe et hjem som passer tomten og familien, å produsere de tegningene byggesøknaden krever, og å styre prosessen fra første samtale til ferdigattest. Her får du oversikt over hva som skjer når et hus tegnes av en arkitekt, hvilke tegninger loven krever, og hvorfor nybygg av bolig ligger utenfor gjør-det-selv-sporet.
Hva betyr det egentlig å tegne et hus?
Når folk sier de vil tegne et hus, mener de ofte én av fire ting: å skissere idéer på papir, å lage en 3D-modell, å produsere målsatte arbeidstegninger for byggeplassen, eller å utarbeide søknadstegninger som tilfredsstiller kravene i byggesaksforskriften. De tre første kan du i prinsippet gjøre selv. Den siste hører til en søknad som må dekkes av foretak med ansvarsrett.
Et nybygg av enebolig er nemlig ikke blant tiltakene en privatperson kan søke om alene. Plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1 lister opp de mindre tiltakene du kan stå for selv, og nybygg av bolig står ikke der. Da gjelder hovedsporet i § 20-3: tiltaket krever ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Foretakene erklærer selv ansvarsrett og må oppfylle kravene til utdanning og praksis i byggesaksforskriften. Sentral godkjenning er en frivillig ordning, ikke et vilkår for å ta ansvarsrett.
Det betyr i praksis at du ikke kan sende inn en husplan du har tegnet selv og forvente byggetillatelse. Du trenger en arkitekt, ingeniør eller et annet foretak som står som ansvarlig prosjekterende, og som svarer for at prosjekteringen holder.
Hvilke tegninger og dokumenter en byggesøknad krever
Byggesaksforskriften § 5-4 fastsetter hvilke opplysninger som skal følge en søknad om tillatelse til tiltak. For en ny bolig er dette i praksis:
- Situasjonsplan på oppdatert kartgrunnlag, som viser tomtegrenser, adkomst, parkering, høyder, tilknytning til vann og avløp og avstand til nabogrenser
- Plantegninger for alle etasjer, inkludert kjeller og loft
- Fasadetegninger, målsatt, for alle fasadene
- Snitt som viser høyder, etasjeskiller og terrengforhold
- Redegjørelse for tiltaket og for forholdet til plangrunnlaget
- Nabovarsel med eventuelle merknader og ansvarlig søkers kommentarer
- Erklæringer om ansvarsrett fra de ansvarlige foretakene
De tekniske beregningene kommer i tillegg, men de sendes normalt ikke inn med søknaden. Byggesaksforskriften bygger på at dokumentasjonen for at bygget oppfyller TEK17 skal foreligge hos de ansvarlige foretakene og legges fram ved tilsyn. Det gjør ikke jobben mindre. Energiberegning, brannkonsept, konstruksjonssikkerhet, lyd og fuktsikring skal fortsatt være prosjektert og kvalitetssikret, og noen må stå ansvarlig for at de er det.
En skisse laget i et gratis nettprogram dekker kanskje plantegningen. Den dekker ikke resten.
Hvorfor nybygg av bolig ligger utenfor gjør-det-selv-sporet
Sammenlign med tilbygg, så ser du forskjellen. Et enkelt tilbygg der verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 kvadratmeter kan du etter § 20-4 søke om selv, og tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Der kan det faktisk lønne seg å tegne selv, eventuelt med veiledning fra en arkitekt på timebasis.
Et nybygg er noe annet. Du skal grave ut, drenere, bygge bærende konstruksjon over flere etasjer, oppfylle krav til energi og brannsikkerhet, og koordinere rørlegger, elektriker, entreprenør og tømrer gjennom et langt løp. Det krever ikke bare tegninger, men et ansvarsapparat som tar telefonen når kommunen stiller oppfølgingsspørsmål og når naboene sender merknader. Merk at eneboliger normalt ligger i tiltaksklasse 1, den laveste av de tre klassene i SAK10 § 9-4. Lav tiltaksklasse betyr likevel ikke at du kan søke selv. De to spørsmålene er uavhengige av hverandre.
Tegner du huset selv og deretter leier inn et foretak til å signere søknaden, vil de normalt kreve å gå gjennom hele prosjekteringen på nytt. Det er fordi de bærer det juridiske ansvaret for at alt stemmer, og det er både dyrt og risikabelt å signere andres arbeid uten full gjennomgang. Du ender ofte opp med å betale mer, ikke mindre.
Hva en arkitekt gjør når hun tegner et hus
Arbeidet starter ikke med penn og linjal. Det starter med tomten: solforhold, adkomst, nabogrenser, eksisterende terreng og de lokale planbestemmelsene, og med en samtale om hvordan familien faktisk lever. Skal ungene ha rom mot hagen? Trenger du arbeidsplass med dagslys? Er det stua eller kjøkkenet som er familiens tyngdepunkt?
En arkitekt går tomten sammen med deg, studerer himmelretninger, noterer utsikt og innsyn, og tegner en plan der huset svarer på landskapet og lyset. Det er en romlig og estetisk analyse som tar tid, og som er vanskelig å erstatte med en standard hustype fra en katalog.
Hos oss går prosjektet gjennom fem faser: Samtale, Analyse, Konsept, Prosjektering og Bygging. Konseptfasen gir deg skisser og visualisering, Prosjektering leverer søknadstegningene, og i byggefasen følges prosjektet opp mot entreprenøren. Arkitekten du møter i første samtale er den som tegner prosjektet. Den kontinuiteten er verdt noe, fordi den som har tegnet huset også vet hvorfor hver vegg står der den står, og hva som kan endres underveis uten at grepet faller fra hverandre.
Les mer om hvordan vi jobber med bolig og hytte.
Hva med husleverandører og ferdighuskataloger?
Et alternativ mange vurderer er å kjøpe en standardplan fra en husleverandør. Det er en helt legitim vei, og for mange familier en trygg løsning. Fordelen er forutsigbar pris, kortere byggetid og en koordinert pakke.
Ulempen er at planen ikke er tegnet for din tomt. Den er tegnet for en flat, rektangulær tomt uten store høydeforskjeller og med en gitt orientering. Har du en tomt som skråner, trang adkomst, naboer tett innpå, eller et ønske om å bevare eksisterende trær, må planen tilpasses. Det koster og tar tid, og tilpasningene spiser av den forutsigbarheten som var poenget.
En annen forskjell er at en katalogplan optimaliserer for produksjon, mens en tegning for din tomt optimaliserer for hvordan lyset faller og hvordan familien beveger seg mellom rommene. Det er ikke en riktig og en gal tilnærming, men to ulike prioriteringer, og de gir ulikt resultat.
Kan du tegne selv og leie inn arkitekt bare til søknaden?
Teknisk sett ja, men i praksis er det sjelden verdt det. Skal noen ta ansvarsrett for prosjekteringen, må de kvalitetssikre alt: at planløsningen er koordinert med fasade og snitt, at bæresystemet henger sammen, at vindusflatene fungerer i energiberegningen, at trappeløpet har lovlig stigning, og at våtrommene har fall til sluk. Det tar nesten like lang tid som å tegne fra bunnen.
Mange foretak takker derfor nei til den typen oppdrag. Er det en feil i planen du tegnet, og bygget må rives eller bygges om, er det den ansvarlige prosjekterende som hefter. Vil du likevel være med å tegne, er det bedre å engasjere en arkitekt tidlig og jobbe sammen gjennom skissefasen. Da får du eierskap til prosessen, med faglig kvalitetssikring fra dag én.
Når er det riktig å tegne selv?
Det finnes tilfeller der det er smart. Skal du bygge et enkelt tilbygg innenfor 50-kvadratmetersgrensen, eller en frittliggende garasje eller bod inntil 70 kvadratmeter som ikke skal brukes til beboelse, kan du ofte klare deg med en enkel skisse og sende søknaden selv. Bruksendring fra bod til soverom i din egen bolig hører også til denne kategorien.
Merk at et anneks som skal brukes til overnatting faller utenfor. Unntaket for frittliggende bygning gjelder bare bygninger som ikke skal brukes til beboelse.
For helårsbolig og fritidsbolig er svaret nei. Der krever loven ansvarlige foretak, og kompleksiteten i de tekniske kravene er for stor til at en privatperson uten fagbakgrunn kan navigere den trygt.
Hva skjer etter at tegningene er ferdige?
Når søknaden er sendt, behandler kommunen den etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 21. Fristene står i § 21-7. Hovedregelen for søknader med ansvarlige foretak er tolv uker fra fullstendig søknad foreligger. Nettopp fullstendigheten er poenget: en søknad som mangler tegninger eller redegjørelser, mister fristvernet og starter reelt på nytt. Kommer det spørsmål underveis, er det ansvarlig søker som svarer.
Etter byggetillatelse starter byggefasen, og da må noen følge opp at det som bygges faktisk samsvarer med det som er tegnet og søkt om. Endringer underveis må meldes eller søkes om, avhengig av størrelse. Hopper du over det trinnet, risikerer du at ferdigattest nektes, og et bygg uten ferdigattest kan formelt sett ikke tas i bruk.
Hvor lang tid hele løpet tar, avhenger av kommunens saksbehandling, av grunnforholdene, av værforhold og av hvor mange endringer som kommer underveis. Regn med at et nybygg er et prosjekt som går over lengre tid enn selve byggeperioden, og legg inn margin.
Hva du bør tenke på før du starter
Før du bestemmer deg for om du vil tegne selv, bruke en husleverandør eller engasjere en arkitekt, er det tre spørsmål som avgjør: hvor mye tid du har, hvor mye du kan om byggtekniske krav, og hvor viktig det er at huset passer akkurat din tomt.
Har du god tid, lyst til å lære og en relativt enkel tomt, kan det være givende å delta aktivt i planleggingen. Har du jobb, unger og en tomt med utfordringer, sparer du som regel mer enn du betaler ved å la noen med fagbakgrunn ta prosjekteringen.
Og så er det spørsmålet om hva som skjer når noe går galt. Oppdager du etter to år at ventilasjonen ikke holder mål, eller at badet mangler membran, hvem ringer du da? Har du en ansvarlig prosjekterende, er det deres jobb å svare.
Vil du snakke om tomten din og hva som er mulig, er du velkommen til å ta kontakt. Samtalen er uforpliktende.
Kilder:
- Lovdata, plan- og bygningsloven § 20-3: https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A720-3
- Lovdata, plan- og bygningsloven § 20-4: https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A720-4
- Lovdata, plan- og bygningsloven § 21-7: https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A721-7
- Lovdata, byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488/%C2%A73-1
- Lovdata, byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488/%C2%A75-4
- Lovdata, byggesaksforskriften (SAK10) § 9-4: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488/%C2%A79-4
- Direktoratet for byggkvalitet, byggteknisk forskrift (TEK17): https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17
Skrevet av Nur Arkitekter, Mandal
Trenger du arkitekt til prosjektet? Se hva vi hjelper med