Kort forklart: En plantegning viser én etasje sett ovenfra, med vegger, rom, dører, vinduer og mål. I en byggesøknad leveres den normalt i målestokk 1:100, sammen med fasader, snitt og situasjonsplan, og hovedmålene skal stå på tegningen. Eksisterende tegninger av huset kan du ofte få fra kommunens byggesaksarkiv, men de viser det som ble søkt om, ikke nødvendigvis det som står der i dag.
De fleste har sett en plantegning i en salgsoppgave. Den viser hvordan rommene henger sammen, og gjør det lett å se om stua er stor nok eller om soverommet ligger der du vil ha det. Når du skal bygge om, bygge på eller søke kommunen, blir plantegningen noe mer: et dokument kommunen skal kunne vurdere tiltaket ut fra.
Her går vi gjennom hva en plantegning viser, hvilken målestokk som brukes, hva kommunen krever i en byggesøknad, og når du kan bruke gamle tegninger og når du trenger nye.
Hva viser en plantegning?
En plantegning er et horisontalt snitt gjennom én etasje, sett rett ovenfra. Tenk deg at etasjen er skåret over i omtrent brysthøyde og at du ser ned i den. Det du ser, er:
- Yttervegger og innervegger, med tykkelse
- Rominndeling og romnavn, for eksempel stue, kjøkken, soverom og bad
- Dører og vinduer, med plassering og ofte slagretning for dørene
- Trapper, med retning opp eller ned
- Fast inventar, som kjøkkeninnredning, sanitærutstyr og pipe
- Mål, både utvendige hovedmål og innvendige mål på rom
Plantegningen viser ikke høyder. Takhøyde, gesims, møne og forholdet til terrenget hører hjemme i fasadetegninger og snitt. Derfor leveres plantegningen nesten aldri alene. Først når plan, fasade og snitt leses sammen, gir tegningene et fullstendig bilde av bygget.
Det er også verdt å skille mellom en salgsplantegning og en søknadstegning. Plantegningen i en salgsoppgave er laget for å gi et inntrykk av boligen, og er ofte forenklet, uten mål og uten målestokk. Den holder ikke som underlag i en byggesak.
Hvilken målestokk brukes?
Målestokken forteller hvor mye virkeligheten er forminsket. I 1:100 tilsvarer én centimeter på tegningen én meter i virkeligheten.
Direktoratet for byggkvalitet skriver i veiledningen til byggesaksforskriften § 5-4 at det normalt er tilstrekkelig med fasade-, snitt- og plantegninger i normal detaljeringsgrad og målestokk 1:100. Hva som skal vises, hvor detaljert og i hvilken målestokk, avhenger likevel av tiltaket.
Arbeidstegninger som håndverkerne bygger etter, tegnes ofte i en større målestokk, for eksempel 1:50, fordi de skal vise mer detaljer. Det er to ulike behov. Søknadstegningen skal vise kommunen hva som skal bygges. Arbeidstegningen skal vise håndverkeren hvordan.
Oppgi målestokken og sett målene på tegningen. Søknaden leses som regel på skjerm, og saksbehandleren skal kunne lese av målene uten å måle selv.
Hva kommunen krever i byggesøknaden
Byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4 lister opp hvilke opplysninger en søknad om tillatelse skal inneholde, i den grad de er relevante for tiltaket. Bokstav m krever tegninger og målsatt situasjonsplan. DiBK presiserer i veiledningen at utformingen av tiltaket skal vises på tegninger, og at hovedmål på tiltaket må påføres planer og snitt.
For et typisk prosjekt betyr det:
- Plantegning av de etasjene tiltaket berører
- Fasadetegninger og snitt
- Situasjonsplan på kartgrunnlag fra kommunen
- Beregning av areal, altså bruksareal og bebygd areal der det er relevant
Ved tilbygg, påbygg og ombygging bør plantegningen vise både det som står i dag og det som er nytt, slik at saksbehandleren ser hva som endres. Mange gjør dette med ulike farger eller skravur for eksisterende og ny konstruksjon, eller med to tegninger: før og etter.
Plantegningen er også grunnlaget for spørsmål om bruk. Søker du om bruksendring, for eksempel fra tilleggsdel til hoveddel, er det plantegningen som viser hvilke rom som skal brukes til hva. Skal et rom brukes som soverom, må det oppfylle kravene i byggteknisk forskrift, som vi har gått gjennom i artikkelen om krav til soverom.
Søker du uten ansvarlige foretak, for eksempel om et mindre tilbygg, gjelder de samme kravene til tegningene. Kommunen stiller ikke lavere krav fordi det er en privatperson som søker. En søknad regnes ikke som fullstendig før alt kommunen trenger er på plass, og fristene for saksbehandlingen begynner først å løpe da, jf. plan- og bygningsloven § 21-7.
Eksisterende tegninger fra kommunens arkiv
Har huset vært gjennom en byggesak tidligere, ligger tegningene normalt i kommunens byggesaksarkiv. Mange kommuner har digitalt innsyn der du kan søke på adresse eller gårds- og bruksnummer. Finner du ikke tegningene der, kan du be kommunen om innsyn. Etter offentleglova § 3 er saksdokumentene til et offentlig organ i utgangspunktet åpne for innsyn, med mindre noe annet er bestemt i lov eller forskrift.
Tre ting er verdt å vite før du bruker dem:
- Tegningene viser det som ble søkt om. Endringer som ikke var søknadspliktige, som mindre innvendige ombygginger, er ikke nødvendigvis med. Oslo kommune skriver for eksempel at tegningene i arkivet bare oppdateres for søknadspliktige tiltak, og at det derfor kan være avvik mellom arkivet og bygget.
- Eldre hus kan være arkivert under gamle opplysninger. Bergen kommune påpeker at eldre bygninger kan være registrert på en eldre adresse, et eldre gårds- og bruksnummer eller byggherrens navn.
- Noen hus har ingen tegninger i arkivet. Da må huset måles opp.
Uansett hva arkivet inneholder, er det lurt å sjekke tegningene mot huset før de brukes videre. En plantegning som ikke stemmer med virkeligheten, gir feil grunnlag for alt som tegnes oppå den.
Når trenger du nye tegninger?
Du trenger nye plantegninger når:
- Du skal søke om et tiltak. Et tilbygg, et påbygg, et takoppløft eller en bruksendring krever tegninger av den nye situasjonen.
- Arkivtegningene mangler eller er feil. Da må huset måles opp og tegnes som det faktisk er, før endringene kan tegnes inn.
- Du skal skille ut en ny boenhet, for eksempel en utleiedel i kjelleren. Da må plantegningen vise tydelig hvilke rom som hører til hvilken enhet.
- Du vil teste løsninger før du bestemmer deg. Et par skisser av alternative planløsninger er ofte det billigste du gjør i hele prosjektet.
Å tegne en plantegning selv er fullt mulig for en idéskisse. Skal tegningen brukes i en søknad, må den være målsatt, i målestokk og stemme med fasader, snitt og situasjonsplan. Hvordan arbeidet fordeler seg mellom deg og arkitekten, har vi skrevet om i artikkelen om å tegne hus.
Vanlige feil i plantegninger
- Mangler mål. En tegning uten hovedmål kan ikke vurderes.
- Ingen målestokk. Eller en målestokk som ikke stemmer, fordi tegningen er skalert ved utskrift.
- Stemmer ikke med fasadene. Vinduer som sitter ett sted på planen og et annet på fasaden, gir spørsmål fra kommunen.
- Eksisterende og nytt er ikke skilt. Saksbehandleren må kunne se hva søknaden gjelder.
- Romnavn mangler. Bruken av rommene påvirker hvilke krav som gjelder.
Neste steg
Vi tegner plantegninger, fasader, snitt og situasjonsplan til byggesøknaden, og ser til at tegningene henger sammen. Les mer om tegninger til byggesøknad. Vi utarbeider søknadsunderlaget, tar dialogen med kommunen og følger opp fram til ferdigattest, digitalt for kunder over hele landet, også på Østlandet. Bruk den gratis priskalkulatoren for å få et prisgrunnlag, eller start et prosjekt.
Kilder:
- Lovdata, byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488/%C2%A75-4
- Direktoratet for byggkvalitet, veiledning til SAK10 § 5-4: https://dibk.no/regelverk/sak/2/5/5-4
- Lovdata, plan- og bygningsloven § 21-7: https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A721-7
- Lovdata, offentleglova § 3: https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/%C2%A73
- Oslo kommune, tegninger og ferdigattester: https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/kart-og-eiendomsinformasjon/tegninger-og-ferdigattester/
- Bergen kommune, innsyn i eiendom og bygningshistorie: https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/kultur-idrett-og-fritid/kultur/arkiv/innsyn-i-eiendom-regulering-bygningshistorie-og-tekniske-forhold
Skrevet av Nur Arkitekter, Mandal
Trenger du hjelp med selve søknaden, gjør vi det: se hjelp til byggesøknad.
Trenger du arkitekt til prosjektet? Se hva vi hjelper med